Emblem

Siste døgn har vært grå! Det har ligget tunge skyer nesten helt ned til masten, og det har småregnet.

Det har heldigvis ikke vært mye trafikk, men det har vært et par store tankbåter som har vært ganske nære. Da er det godt å ha AIS’en som kan se for oss når sikten er så dårlig! Nå har det lettet og solen skinner, og det er bra når vi nærmer oss Irland og alle fiskebåtene. Vi gleder oss til å komme til land i morgen, men det er også fint å være ute på havet og nyte freden og roen. Å sitte på vakt å speide mot horisonten i mange timer, og tenke på alt og ingenting, er også et privilegium! (For at det skal bli litt balanse; jeg følte med ikke så priviligert da Morten vekket meg kl. 03.00 i natt og sa det var min vakt, -jeg var dødstrøtt! .
Alt vel om bord!!

Horta her på Azorene er et samlingssted for alle seilbåtene som krysser Atlantere på vei tilbake til Europa. Det ligger utrolig mange langturseilere her og hviler ut før siste etappe over til fastlandet. Dette gir stedet en egen atmosfære. Alle maler en hilsen på veggen i havnen.

Disse øyene ligger midt ute i havet, det er 1200 nm til Irland (ca. 10 ganger Oslo-Skagen). Vi var ganske ustøe til bens da vi forsiktig beveget oss bortover brygga for å sjekke inn. Det var utrolig deilig å komme på land. Dagen etter ankomsten til Horta, leide vi bil for å utforske øya. Det er en koselig liten øy, grønn, frodig og velstelt. Hovedattraksjonene er to vulkaner som vi skulle besøke. Vi fikk oss en fin tur langs kanten av krateret i en høyde av 1030 moh.

Det var deilig å få rørt litt på seg igjen. Vi skulle ikke gå lange turen før vi kjente det i leggene. Den andre vulkanen vi så var aktiv for ikke mindre enn 50 år siden. Den hadde utbrudd rett ved et fyrtårn, som ble delvis begravd, og utvidet øya. Der var det laget et flott museum, og vi lærte veldig mye om vulkaner. Det er også Dags fagfelt, så vi hadde med oss en super læremester.

Ellers har vi vært og spist på en koselig restaurant hvor vi stekte fisk og kjøtt på varme steiner, og et eller flere besøk på Peters Sports Bar er et “must” for langturseilere. Det er ca. 10 norske båter som ligger her nå, og de fleste satser på å dra tirsdag 9. juni. Dag som har vært med oss siden 11. mai, reiste hjem den 4. juni, så det ble en litt lenger tur en planlagt. Sånn er det når det er vær og vind som styrer agendaen. Vi takker “for lånet” av Dag til dere der hjemme som måtte greie dere uten han.

Morten har jobbet med styrepapirer, og er snart ferdig. Vi har fått sveiset festet til dynamoen, og i morgen skal vi begynne å handle inn mat. Vi regner med å være klare til å dra onsdag 10. Værmeldingen avgjør. Turen over til Kinsdale i Irland er beregnet å ta 8-10 dager.

Kl. 06.30 UTC så vi land. Det var “heldigvis” Azorene som dukket opp i horisonten. Vi gleder oss nå veldig til å komme i havn, slappe av, og lade opp igjen. Vi er ganske slitene etter 7 dager i strekk med kulig og bølger på 3-4 meter. Regner med å være inne ca. kl. 11.00 UTC. Vi kommer tilbake senere med en oppsummering av turen når det har sluttet å gynge, og vi har fått “fordøyd” inntrykkene.

Det siste døgnet har vi hatt noe tekniske problemer. Feste-braketten til dynamoen er røket tvers av to steder!! Dynamoen henger og slenger i en festearm. Dette betyr at vi ikke kan kjøre motor, og det medfører at vi ikke får ladet. Vi er nå midt mellom Azorene og Bermuda. Hadde det blåst hadde dette ikke vært noe stort problem, men det er ikke vind. Dag og jeg har lagt hodene i bløt og sjekket hva vi har av deler for å fikse det. Nå er jeg glad vi har så mye rart liggende i båten. Her er det Reodor Felgen løsninger som gjelder. Vi har nå fått stabilisert dynamoen slik at den går rundt ved hjelp av to skrue-tvinger, en strekkfisk, noe tau og strips. Dette er en svært provisorisk løsning, men den har nå fungert i hele natt. Vi kjører motoren på lavt turtall (1500) og sjekker stadig om det sitter på plass, og krysser fingre og tær. Vi fikk litt høy puls da det skjedde midt ute på havet, men vi er optimister og håper det holder. Dette er ikke første gang denne braketten ryker, så jeg er litt “forbanna” på Volvo Penta som ikke har varslet eiere med denne løsningen. Så vidt jeg kjenner til er den endret på nyere modeller. I natt opplevet Dag at farten plutselig falt med 1 knop. Hva kunne det være? turtallet og alt virket normalt. Etter å ha fundert på dette en stund fant vi ut at det måtte være noe under båten. I dag tidlig tok Dag på seg dykker maske og hoppet resolutt ut i Atlanteren. Kort tid etter kom han smilende opp med et tykt tau som hadde satt seg fast i propellen. Vannfilteret som vi har slitt med er nå fjernet, og slangen er koblet direkte sammen, det gir god kjøling. Håper bare at det ikke kommer noe rusk og rask inn i motoren.
Det har ikke bare vært tekniske problemer det siste døgnet, vi har hatt nydelige forhold, dog uten vind. Vi så flere hval som blåste i vannskorpen, majestetiske dyr! Det var det eneste som manglet av hvilke dyr vi gjerne ville se på havet. Vi har nå motret i snart fire døgn, og brukt opp over halvparten av dieselen. Vi ønsker oss vind, og det har Mads i Frivind.no lovet oss fra i kveld. Håper reparasjonene holder til det! Dette går utrolig tregt. Vi har snitt på 5,5 knop siden vi dro fra Bermuda, og det er fortsatt motstrøm. Stemningen ombord er god. Vi har masse mat, drikke og gode bøker så vi lider ingen nød, men det er kanskje noen der hjemme som ønsker seg Dag tilbake snart?? Hadde beregnet å krysse på 13-14 dager, men ser nå ut til å bruke 16+.

Vi kom seilende inn mot Bermuda i natt etter en nydelig dag på havet! Fin vind, og lite bølger.

Vi hadde kontakt med Bermuda radio fra kl. 02 lokal tid, (fire timer etter norsk tid), og ble loset over radioen inn til St. George, hvor vi la oss for anker ca. kl. 04.00. Alle 4 var oppe, og vi måtte “lande litt” med en liten “anker-dram” og oppsummere overfarten før vi la oss. Seilasen har gått veldig bra. Det har fungert fint med nattevaktene, selv om det bare har vært Morten og jeg. Vi har tatt ca. 4-5 timer hver. Vi har nå sjekket inn, og tatt oss en liten runde på torget.

Det ser ut som en utrolig koselig øy, veldig engelsk! Torget har sjarmerende små nymalte hus, og alle offentlige tjenestemenn går med bermudashorts og knestrømper, skikkelige speidergutter! Her gleder vi oss til å tilbringe tiden frem til midten av mai.

Av en eller annen grunn har ikke bloggene våre kommet opp på siden vår fra 30. april, men nå har vi sendt alle om igjen, og siden er nå oppdatert. Takk for koselige kommentarer på bloggen!!